26. januar 2026

Skadedyr i borettslag og sameier – hvem har ansvaret, og hva sier loven?

Skadedyr i borettslag og sameier er et problem mange før eller siden må forholde seg til. Rotter i kjelleren, mus på loftet, veggedyr som sprer seg mellom leiligheter eller skjeggkre som dukker opp i stadig flere boliger. Når slike situasjoner oppstår, melder det seg raskt et viktig spørsmål: Hvem har ansvaret – beboeren eller styret? Og hva sier egentlig loven?

Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av ansvarsforhold, relevante lover og forskrifter, vanlige konflikter og hva borettslag og sameier bør gjøre for å håndtere skadedyr på en riktig og kostnadseffektiv måte.

Hvorfor er skadedyr et særlig problem i borettslag og sameier?

I motsetning til eneboliger består borettslag og sameier av mange boenheter som deler vegger, gulv, tak, rørføringer, ventilasjon, kjeller og loft. Dette gjør at skadedyr ofte kan bevege seg fritt mellom leiligheter uten å bli oppdaget med en gang.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er nettopp flerboliger mer utsatt for spredning av enkelte skadedyr, spesielt veggedyr, skjeggkre og gnagere. FHI har samlet mye nyttig informasjon om dette på sine sider om skadedyr og skadedyrbekjempelse:

⇨ https://www.fhi.no/sk/skadedyrbekjempelse/

Vanlige skadedyr i borettslag og sameier

Rotter og mus

Rotter og mus kommer ofte inn via avløp, sprekker i grunnmur eller åpninger i kjeller og søppelrom. De kan forårsake:

gnageskader på rør og ledninger
luktproblemer
risiko for brann og smitte

FHI fører også statistikk over skadedyr i Norge, som viser at bekjempelse av rotter og mus fortsatt er blant de vanligste oppdragene: ⇨ https://www.fhi.no/sk/skadedyrbekjempelse/statistikk-om-skadedyr/

Veggedyr

Veggedyr er et økende problem i norske borettslag. De spres ofte via reise, men kan raskt vandre videre til naboleiligheter gjennom vegger og rør. FHI beskriver veggedyr som et av de mest krevende skadedyrene å bli kvitt uten profesjonell hjelp.

Les mer i FHI sin skadedyrhåndbok:
⇨ https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/

Skjeggkre og sølvkre

Skjeggkre har blitt svært vanlig i nyere bygg. Selv om de ikke er helsefarlige, oppleves de som sjenerende og sprer seg lett i hele bygget.

Maur og veps

Maur kan etablere seg i konstruksjoner, mens veps ofte bygger bol i vegger og på loft – noe som nesten alltid involverer felles bygningsmasse.

Hvem har ansvaret for skadedyr?

Utgangspunktet i loven

Hovedregelen er at eier av bygningen har ansvar for å forebygge og bekjempe skadedyr. Dette følger av Forskrift om skadedyrbekjempelse, som du finner på Lovdata:
⇨ https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1406

I borettslag og sameier regnes eier som:

borettslaget (ved styret)
sameiet som juridisk enhet

Det betyr at styret som hovedregel har ansvar når skadedyr påvirker bygget som helhet.

Styrets ansvar i borettslag og sameier

Styret har ansvar for:

fellesarealer
yttervegger, tak, kjeller og loft
tekniske installasjoner som rør og ventilasjon

Dersom skadedyr:

opptrer i fellesarealer
sprer seg mellom flere boenheter
skyldes bygningsmessige forhold

…har styret både rett og plikt til å iverksette tiltak.

Ifølge FHI skal bekjempelse av skadedyr alltid skje på en faglig og forsvarlig måte, og i mange tilfeller av godkjente skadedyrbekjempere.

Når har beboeren ansvar?

Beboeren kan bli ansvarlig dersom skadedyrproblemet:

kan knyttes direkte til én boenhet
skyldes uaktsomhet eller manglende renhold
ikke sprer seg til andre leiligheter

Eksempler kan være:

veggedyr etter reise, uten at styret varsles tidlig
forhold i leiligheten som tiltrekker skadedyr over tid

FHI anbefaler tydelig tidlig varsling, nettopp for å unngå at slike saker utvikler seg til større fellesproblemer.

Gråsoner og konflikter i praksis

Mange saker havner i en gråsone:

Hvor kom skadedyrene fra?
Hvem oppdaget dem først?
Når ble styret varslet?

I slike tilfeller anbefaler FHI å få hjelp med identifisering og faglig vurdering. FHI tilbyr blant annet Skadedyrtelefonen, som gir råd og identifisering:
⇨ https://www.fhi.no/sk/skadedyrbekjempelse/identifisering-av-skadedyr-og-skade/

Ofte vil det være både rimeligst og mest hensiktsmessig at borettslaget tar ansvar for tiltak i første omgang.

Hvem betaler for skadedyrkontroll?

Kostnadsfordelingen avhenger av årsak og omfang:

Situasjon	Vanlig betalingsansvar
Skadedyr i fellesarealer	Borettslag / sameie
Skadedyr i flere leiligheter	Borettslag / sameie
Skadedyr kun i én boenhet, selvforskyldt	Beboer
Uavklart årsak	Ofte borettslag

Mange borettslag har også forsikringer som dekker skadedyrbekjempelse, særlig for rotter og mus. Dette bør alltid sjekkes.

Hvorfor tidlig varsling er avgjørende

FHI peker på at forsinket varsling er en av hovedårsakene til omfattende skadedyrproblemer i flerboliger. Jo tidligere tiltak settes inn, desto:

lavere blir kostnadene
mindre blir spredningen
enklere blir ansvarsavklaringen

Styret bør derfor oppfordre beboere til å melde fra tidlig – uten frykt for automatisk skyld.

Når bør profesjonell skadedyrkontroll brukes?

Styret bør alltid kontakte profesjonelle når:

det gjelder rotter, mus eller veggedyr
problemet gjentar seg
flere boenheter er involvert
det kreves dokumentasjon

Profesjonell skadedyrkontroll sikrer at tiltakene følger både lovverk og FHI sine anbefalinger.

Forebygging – styrets viktigste oppgave

Forebygging er både rimeligere og mer effektivt enn bekjempelse. FHI anbefaler blant annet:

regelmessige inspeksjoner
tetting av sprekker og åpninger
god avfallshåndtering
informasjon til beboere

Mye av dette er beskrevet i FHI sin skadedyrhåndbok, som er et nyttig oppslagsverk for styrer:
⇨ https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/

Salg av produkter

Krekontroll.no tilbyr et bredt utvalg produkter for forebygging og bekjempelse av skadedyr. Vi leverer blant annet rotte- og musefeller, åtestasjoner, overvåkingsutstyr, samt produkter for bekjempelse av skjeggkre, sølvkre, maur og andre kryp.